|
Skrevet av Ragnhild
|
|
torsdag 11. oktober 2007 |
I Norge vil jeg tro at sommeren er godt i gang nå… Her i Jinka går det mot slutten av regntida. Det har vært en hard regntid i år. Jinka by er delt i to av en elv. Denne elven har flommet over et par ganger, noe som er veldig uvanlig i følge lokalfolket. Særlig den ene gangen var det kritisk. Elvens bredde økte fra ca to til 100 meter, i løpet av kort tid (en halvtime). Noen mennesker og mange dyr ble tatt av vann-massene. Også eiendommer ble ødelagt, deriblant en bensinstasjon som lå rett ved siden av elven.
Vi regner med at dette blir siste hilsen fra Jinka på en stund. Om to uker forlater vi Jinka, med kurs for Norge. Det er med blandede følelser vi forlater Jinka. Vi opplever virkelig at Gud har åpnet mange dører for oss her. Temesgen har fått veldig mange oppgaver og oppdrag som det blir vanskelig å skulle forlate. Men om vi forlater Jinka fysisk, så vil vi fortsatt være her gjennom våre bønner. Samtidig må vi si at vi gleder oss veldig til å komme til Norge! Vi håper på å kunne treffe mange av dere under oppholdet vårt der.
Noen av dere har kanskje vært inn på Sunnmøre og Romsdal krets’ hjemmesider og sett av vi var ute for en ulykke for en måneds tid siden. Den 11. juni satte vi oss i bilen med kurs for Addis. Etter omlag fire timers kjøring begynte bilen å skrense frem og tilbake på veien etter en nedbremsing for å unngå å treffe folk som gikk i veien. Det hele endte med at bilen for utfor veien med fronten først. Etter å ha gått rundt tre ganger, landet vi på alle fire hjulene i bunnen av en bakke, 24 meter fra veien. Det var fem stk i bilen + junior som lå trygt inne i magen min. Vi kunne alle gå ut av bilen uten noen skader. Bare noen små skrubbsår her og der. En av passasjerene i bilen var en ung gutt som skulle til Addis for å bli behandlet for hjertesykdom. Under of alle under – han ble ikke skadet i det hele tatt. Gud er mektig.
I bibelen kan vi lese om Daniel som ble hevet i løvehulen, til en flokk med sultne løver. Men Gud beskyttet Daniel. Ikke en eneste av løvene rørte Daniel. Vi opplever også å ha blitt reddet ut fra ”løvehulen”. Gud var med oss. Midt i den vonde opplevelsen det er å være i en bilulykke, har vi fått oppleve Guds storhet, beskyttelse og omsorg. Vi er ennå mer takknemlig for hver dag vi får oppleve. Vi har også gjennom dette fått stadfestet og styrket kallet vårt til tjeneste.
I mange små og noen større ting har vi opplevd at djevelen har prøvd å ta fra oss motivasjonen for vårt arbeid her i Jinka. Men vi gir oss ikke. Vår Herre er mye større enn alle forsøk fra djevelen på å stoppe oss. Gud har all makt, og det er han vi tilber og tjener. Derfor fortsetter vi arbeidet vårt her i Jinka med større frimodighet, og ennå større iver enn tidligere.
De siste par månedene har mange muligheter åpnet seg for oss her i Jinka. De siste to ukene før vi reiste til Addis, talte Temesgen 10-12 ganger. Også nå etter at vi kom tilbake har han oppdrag hver eneste helg, helt til vi reiser i slutten av juli. En helg underviste han ledere fra mange forskjellige kirker her i Jinka. Tre leksjoner hvor tema var ”Å fullføre tjenesten”. Kirkene her i Jinka sliter ved det at lederne er fhv unge og lite modne. Det er og svært få som har noe særlig utdannelse. De månedene vi har vært her har vi omtrent ikke hørt en eneste tale er basert på evangeliet. Og undervisning i bibelen er det omtrent ingenting av. Dette er virkelig et stort bønne emne! Samtidig er det et takke emne at Temesgen kan brukes til nettopp dette, og at han nå ved flere anledninger har fatt muligheten til nettopp dette. Det å undervise lederne i kirka i bibelen er virkelig hva vi begge brenner for. Vær med å be om at budskapet Temesgen formidler vil bli sådd i hjertene til de som lytter, at det gror og at det vil være med å bringe liv og endring til folket og til kirkene her i Jinka.
Neste helg (20. – 22. juli) skal Temesgen undervise lederne i Mekane Yesus kirka her i byen. Ta gjerne denne undervisningen med i bønnene deres. Målrettet kirke er tema. Be om Guds ledelse når Temesgen forbereder seg, og når han står foran forsamlingen. Og be om at Gud må tale til folket gjennom Temesgen.
På sykehuset er det relativt rolig om dagen. Dette er ikke nødvendigvis et godt tegn. Regnet ødelegger veiene og gjør det vanskelig for folket å komme seg til sykehuset. Det betyr at det sannsynligvis er mange som trenger hjelp som ikke kommer seg hit.
Når det gjelder de administrative oppgaver, så er det ikke så rolig. Jeg jobber som best jeg kan for å få gjort unna mest mulig før vi reiser herfra. Det er tid for rapportering av ulike slag. Dessuten har jeg vært med i fem ulike komiteer som har laget planer for arbeidet dette året. Dette arbeidet vil jeg gjerne få avsluttet og gjort unna før jeg reiser.
Fortsatt strever vi med å være et sykehus, langt borte fra de som tar avgjørelser både sentralt of regionalt i landet. Dette gjør det vanskelig både når det gjelder rekruttering av personal og når det gjelder å bli tilgodesett på ulikt vis. Det er og svært få av personalet som ønsker å bli her på sikt. De fleste er her fordi de er plassert her etter endt utdannelse. Så snart andre muligheter åpner seg, vil de gripe muligheten for å komme seg bort herfra. Det er trist, men slik er det altså. Så mange utfordringer der det.
Alt i alt må vi si at vi har det veldig godt! Vi er stort sett friske, og vi føler at vi er på rett sted. Takk til alle dere som husker på oss gjennom bønn og gjennom emails som stadig vekk kommer til postkassen min! Dere skal vite at det betyr uendelig mye for oss!
Takke emner:
• Temesgen har fått innvilget visum til Norge!
• Guds beskyttelse og omsorg
• Guds åpne dører for tjenesten her i Jinka
Boenne emner:
• Personalsituasjonen på sykehuset
• Temesgens undervisning for kirkeledere den 20. – 22. juli
• At vi får være effektive de ukene vi har igjen nå før vi forlater Jinka for en tid
• At arbeidet Gud har startet her i Jinka må fortsette
• Helse og fravær av komplikasjoner i svangerskapet
• Guds beskyttelse over reisen fra Jinka og helt til Norge
Helt til slutt vil vi gjerne dele en gledelig nyhet. Den 12.juli ble vi tante til lille Daniel. Lillebror (og webmaster for hjemmesiden min) og Andrea ble foreldre for første gang!
Mange hilsener fra Temesgen og Ragnhild
|
