Nok en måned har gått siden siste fellesmail. Denne måneden har vi holdt oss i ro her i Jinka. Hverdagene som innebærer jobbing og andre oppgaver har kommet til oss. Jeg (Ragnhild) har kommet i gang på sykehuset. Det er mange oppgaver som hører til en rolle som prosjekt-koordinator. Alt fra å behandle penger, skrive rapporter, delta på møter osv osv. I tillegg er det meningen at jeg skal ha en veiledende funksjon ift administrasjonen på sykehuset, og ift sykepleiertjenesten. Når det gjelder den siste gruppen, kommer jeg til i første omgang å satse på kirurgisk avdeling. Jeg skal se om jeg kan få hjulpet til å få innført gode rutiner og arbeidsmetoder for denne avdelingen. Dette blir i samarbeid med avdelingssykepleier og andre sykepleiere som jobber der.

Til uka skal vi arrangere vår første ”workshop” – en kursdag hvor vi skal prensentere prosjektplanen for sykehusledelsen. Vi skal snakke litt om samarbeid, og hvordan vi kan nå målene som er satt i denne planen. Målet er å få integrert prosjektet bedre i sykehusdriften generelt. Slik det er i dag, så snakkes det om ”våre” avdelinger og utlendingenes avdelinger.

Det er store utfordringer på sykehuset. Spesielt personell-messig er det store problemer. Ryktet om at det er hjelp å få på sykehuset i Jinka sprer seg, noe som er veldig flott. Men det betyr et økt press på sykehuset med mange pasienter som kommer for å få hjelp. Når bemanningen, spesielt når det gjelder leger, er marginal i utgangspunktet, blir det et enda større arbeidspress for de som er her.

Nylig har det kommet en etiopisk lege til sykehuset. Han er kristen, og har kommet fordi han er kalt av Gud til å komme hit og jobbe her! Det er virkelig fantastisk å se dette! Takk for Yared, og be om at Gud må kalle flere som han! Ta gjerne med Yared i deres bønner også! Han har reist fra sine venner og sin familie, og er her som misjonær – for at flere skal få høre om Jesus!

Temesgen er fort blitt en veldig etterspurt mann! Han underviser nå et fag på bibelskolen her i Jinka (fire timer i uka). I tillegg så har han kommet på talerlisten i kirka her. Det betyr at han taler ca en gang i måneden. Det er og veldig mange som kommer på døra for å spørre om råd og veiledning. Mange unge har kommet hit for å spørre han om teologiske sprøsmål de har. Her om dagen var han med på styremøte med lederne for ungdoms-arbeidet i kirka. De hadde en kjempefin stund sammen, hvor de diskuterte problemer og utfordringer ved arbeidet som drives, og Temesgen fikk hjelpe dem til å se mulige løsninger og gi dem ideer om hvordan gjøre ting annerledes.

Det er mye som kan gjøres bedre i kirka. Så er utfordringen å se hva som er bra, og fremelske det, fremfor å bare å kritisere det som ikke er så bra...

I tillegg til dette er det mange som gjerne vil at han skal tale eller undervise i ulike sammenhenger. Mandag skal han tale på studentlaget i byen her. Tirsdag skal han holde undervisning for et av korene i kirka. Det er virkelig flott å se at Gud har forberedt så mange oppgaver for Temesgen her.

Temesgen har og fått seg et par turer til distriktet. Det er jo der det virkelig trengs forkynnelse! En av turene var til en Banna-landsby i nærheten av Qey Afer. Den turen gjorde virkelig inntrykk på han. Det var mange mennesker som var samlet, men i dette området (hvor det bor ca 10000 mennesker), finnes det kun rundt 10 – 15 kristne. For alle disse menneskene som var samlet fikk Temesgen holde en andakt over Johannes 3,16 – og fortelle dem om Guds uendelige kjærlighet til alle mennesker. Han lengter allerede etter å få komme tilbake dit og dele mer av Guds ord med dem!

Det gjorde og sterkt inntrykk på dem det en av de i flokken sa før de reiste: Vet dere – her går folk på skole i 15 år før de begynner å virkelig forstå det de lærer. Skal vi kunne forstå det dere forteller oss, må dere komme tilbake og lære oss mer! Et sterkt kall til å gå til Banna-stammen med evangeliet!

Det nærmer seg påske – både her i Etiopia og ellers i verden. Vi reiser i år til Addis for å feire påske sammen med familien vår der. Temesgen skal også tale på et møte i kirka hvor vi giftet oss. Hans tema for talen er et spørsmål som Pilatus stilte folkemengden like før Jesu ble dømt og korsfestet: ”Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Messias?” (Matteus 27,22). Gjennom bibelen ser vi ulike måter å svare på dette spørmålet. Pilatus valgte å vike unna – han vasket hendene sine, og sa at han ikke ville ha noe med denne Jesus å gjøre. Judas forrådte Jesus. Han angret det han hadde gjort, men i stedet for å søke tilgivelse valgte han å ta sitt eget liv. Peter fornektet Jesus, men ba om tilgivelse og gav hele sitt liv til tjeneste for sin mester. Også i dag er spørsmålet like aktuelt. Still dette spørsmålet til deg selv. Hva skal JEG gjøre med Jesus? Dette er et spørsmål alle må ta stilling til – enten de vil eller ei. La dette spørsmålet jobbe i deg i påska i år. Det som er helt sikkert er at Jesus står med åpne armer og venter på alle dem som velger å gi sitt liv til han.

Med dette vil vi gjerne få ønske dere alle en riktig god og velsignet påske! Samtidig vil vi gjerne få takke alle dere som trofast husker på oss når dere ber! Vi setter umåtelig stor pris på det! Gud velsigne dere rikt!

Mange hilsener fra Ragnhild og Temesgen