Mange av dere har kanskje allerede vært inne på hjemmesida vår og sett bilder fra bryllupet vårt. Vi hadde en fantastisk fin dag, og takker Gud for at han var med oss! Sammen med familie, slekt og venner fikk vi glede oss over kjærligheten som Gud har gitt oss. Takk og lovsang var i fokus. Gud svarte virkelig på våre bønner og velsignet dagen for oss! Tusen takk til alle dere som ba for oss og bryllupsdagen vår! Takk også til alle som husket på oss og sendte hilsener og gaver. Vi er overveldet over hvor mange det var som har husket på oss! Tusen takk!

Selv om ukene før bryllupet var ganske så travle, så fikk vi anledning til å tilbringe en del tid med familien vår fra Norge. Det er vi veldig takknemlig og glad for. Men vi erkjenner at vi gleder oss til å komme til Norge en tur etterhvert. Da vil vi forhåpentligvis få være sammen under mindre stressfylte omstendigheter. Vi hadde imidlertid en god julefeiring sammen, og vi fikk og brukt litt tid sammen på å se litt av Addis by.

I Jinka har vi nå kommet oss vel på plass i ”huset på prærien” (navnet er gitt av misjonærene som bor her i Jinka). Grunnen til navnet er at det ligger som eneste bolighus på tomta hvor bibelskolen er. Og området er svært. Vi har en stor hage, med aloe vera kaktuser, mange ulike blomster (blant annet store busker med julestjerner), diverse busker, papaytrær osv. Fra vår myggnettinnhegnede veranda har vi utsikt mot fjell, og hele området er grønt og frodig. Virkelig deilig! Fra verandaen kan vi og sitte og iaktta solen når den går ned bak fjellene. Vi har det veldig godt og veldig fredelig og vi stortrives. Temesgen har sitt eget kontor hvor han tilbringer mye tid i bønn, til å lese bibelen og annen litteratur. Han nyter å kunne ta tid til det etter å ha vært travel i mange, mange år. Hva fremtiden, jobbmessig her i Jinka, vil innebære for han, vet Gud, og vi stoler på at Gud vil vise vei!

Selv om det nå er en måned siden vi kom hit til Jinka, har jeg ikke kommet helt i gang med arbeidet ennå. De første par ukene gikk med til å pakke ut og komme i orden i huset vårt. I tillegg fikk jeg plutselig mulighet til å delta på et kurs for prosjektledere og ledere i kirka... Derfor ble det en tur til Addis på oss – ikke helt planlagt. Men jeg er takknemlig for å kunne delta på kurset. Jeg tror det vil komme veldig godt til nytte i min jobb her som prosjekt koordinator. Turen til Addis gav oss også muligheten til å treffe vår veldig ferske niese (datter til Temesgen’s søster). Hun ble født få dager etter at vi flyttet fra Addis (altså den 19. januar).

Fra Addis dro vi direkte til Awasa hvor det var misjonærkonferanse. Det var en innholdsrik og travel uke, med møter og forhandlinger fra morgen til kveld. Mange gode diskusjoner og møter ble holdt. Det er også godt å treffe igjen venner og kolleger som også jobber i Etiopia, men som bor veldig langt fra oss. For eksempel – avstanden til Ginir hvor familien Berget (våre gode venner) bor er rundt 750 kilometer. På grunn av dårlige veier vil vi antakelig trenge 2-3 dager for å komme oss dit... Så da er det godt å kunne møtes i Awasa, som bare er 500 kilometer fra Jinka... (1 ½ dags kjøring).

Etter to og en halv uke borte, boende i koffert, var det godt å komme hjem til Jinka. Vi merker at det tar på å kjøre på disse veiene. Derfor blir det nok til av vi holder oss her i Jinka en stund nå. Det er også greit med tanke på å kunne bruke tid til å komme inn i arbeidet her.

Avslutningsvis vil vi gjerne få dele med dere en av de første opplevelsene vi hadde her I Jinka. Denne opplevelsen gjorde sterkt inntrykk...

Det var søndag formiddag. Gudstjenesten i en av kirkene i Jinka nærmet seg slutten. Det var konferanse og rundt 1000 mennesker var samlet. Tiden for kollekt hadde kommet. I dag skulle alle komme frem og gi sin gave fremme ved podiet. Det var nemlig en spesiell anledning. Det skal bygges en ny kirke. Den gamle har blitt for liten.

En etter en kom folket frem. Noen hadde penger å gi. De gravde dypt i lommene sine. Mange hadde ikke penger. I stedet tok de av seg jakka si eller sjalet sitt og gav det. Flere tok av seg gullringer og øredobber og la dem i haugen som vokste og vokste. Møtelederen stod fremme og tok imot lapper. På lappene hadde folk skrevet løfter som for eksempel: ”Når jeg kommer tilbake etter lunsj vil jeg ta med 100 birr (75 kroner) og gi.” En mann kom frem og sa: ”Jeg har gitt tidligere, men jeg fikk ikke ro. Jeg vil gi neste månedslønn til kirkebygget.” Jeg satt på min plass og kjente at jeg ble mer og mer ydmyk. Jeg er som en millionær å regne i forhold til folket som var i kirka denne formiddagen. Hva var de få pengene jeg gav i forhold til den fattige studenten som gav 20 birr? Tankene mine gikk til en historie i bibelen. Jesus sitter i tempelet og ser at rike mennesker kommer og legger penger i tempelkisten. Så kommer det en fattig enke. Hun tar frem to skjerver (rundt en øre) og legger i kisten. Dette er ingenting i forhold til summene de rike menneskene har lagt i kisten. Men Jesus teller ikke kroner. Han ser lenger enn det. Han ser hele denne enkens situasjon og sier så til disiplene sine: ”Denne fattige enken har gitt mer enn alle. For alle de andre gav av sin overflod, men hun gav av sin fattigdom – alt det hun hadde å leve for.” (Lukas 21, 3-4)

Slik som denne fattige enken er et eksempel for oss, så ble også folket i Jinka kirke et eksempel for meg. Folket her vet kanksje ikke en gang hvordan de skal skaffe seg mat til neste dag, men de stoler på at Gud vil sørge for dem. De vet og at det de eier, det tilhører Gud, og derfor gir de det villig tilbake til Gud. Eksempler til etterfølgelse!

Vi ønsker dere alle en fortsatt god vinter i Norge! Guds velsignelse over liv og arbeid!

Mange hilsener fra Ragnhild og Temesgen